Denne artikkelen om Jeg er så stresset! Jeg må slutte i jobben! ble første gang publisert i Aftenposten i Jobbseksjonen på søndag 13.10.2013. Se oversikt over alle publiserte artikler her.
Mange jeg snakker med i min rolle som rådgiver, sliter med oppgaverelatert stress på jobben. De kjenner seg overveldet og utmattet – og mangler oversikt og kontroll over alt de har å gjøre. Ofte har de uklare mål de jobber mot, og de vet ofte ikke om det de jobber på er det viktigste akkurat nå. De løper fra krise til krise og forsøker å komme ovenpå. De brenner seg ut, og vil ende som langtidssykemeldte – om de ikke tar noen grep i tide.
Eneste mulighet er å slutte?
For flere av disse kan det oppleves som om eneste utvei er å slutte – for så å finne seg en ny jobb. På den måten får de en slags karenstid. De får mindre å gjøre i en opplæringsfase – før den samme karusellen setter i gang igjen.
Flere jeg har snakket med sier at noen av deres siste jobbskifter kommer som direkte følge av stress. Dette er alarmerende – for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Her kan norske arbeidsgivere gjøre mer. Vil du beholde dyktige folk må du gi dem opplæring i moderne oppgavehåndtering – eller i det minste i stressmestring. Det koster bedriften å ha folk ansatt som ikke yter sitt maksimale, og som til og med blir syke av jobben sin.
Mulige løsninger mot stresset
Getting Things Done – metodikken er ikke den eneste løsningen her. Det finnes flere andre tilnærminger som også kan fungere – avhengig av problemstilling. Kurs i stressmestring og Mindfulness kan for eksempel bidra positivt. Det viktige her, slik jeg ser det, er at norske arbeidsgivere anerkjenner problemstillingen – og gjør noe med den.
Dine ansatte er dine mest dyrebare ressurser. Om du som arbeidsgiver ikke tar kunnskapsarbeideres nye virkelighet innover deg, vil dette koste bedriften dyrt – i senket produktivitet, høyere sykekostnader og høyere omløpshastighet på de ansatte.
Har du personalansvar for en arbeidstaker som ser stresset ut? Da er min oppfordring til deg: – Ta en prat med vedkommende. Diskuter hvilke muligheter som finnes. Før det blir for sent.
Lykke til!
