Jeg hadde sagt opp jobben for å studere salg på fulltid 4 uker i strekk hele februar måned i 1984. For en ung mann på 20 år var dette et kostbart valg, men jeg var overbevist at det ville bli nyttig. En tirsdag ettermiddag etter siste pause kom kursleder tilbake og fortalte at Eirik Kvalfoss hadde tatt OL-gull i Sarajevo. Han brukte det som overgang til temaet for dagen som var selve troen på å lykkes med sine oppgaver.
Kursholderen nevnte et spesielt navn som var uvanlig nok til at jeg husket det; Bandura. Han forklarte videre at dette var nyere forskning og viste til at flere idrettsutøvere brukte disse nye metodene om å tro at man kunne klare det man sto ovenfor. Selv tenkte jeg ikke på om det var ny eller gammel forskning. Det virket relativt fornuftig. Hvordan man kan utnytte hjernens beste egenskaper har alltid fascinert og forundret meg. Fascinert fordi mye av det har åpenbart noe for seg, forundret fordi det ikke alltid er lett å omsette til egen nytte.
I dag er jeg selv kursholder og underviser i GTD-metoden, Getting Things Done, som er en metodikk for personlig produktivitet. Vi jobber med gode arbeidsvaner hvor man effektivt får tanker og forpliktelser ut av hodet og inn i et system man stoler på.
Mestringstro og mental trening
For relativt kort tid siden møtte jeg på et begrep jeg var helt sikker på var et nymotens og ferskt begrep, self-efficacy, oversatt med selveffektivitet eller subjektiv mestringsevne (SME). Ens egen tro på hva man kan få til. Så viser det seg at begrepets far er “min mann” fra 1984, Bandura. Albert Bandura fra Stanford University forsket på dette og presenterte uttrykket allerede i 1977. Han sier at vår SME ikke er konstant men kan påvirkes.
Tenk deg at du for et par måneder siden tok på deg et prosjekt. Du visste at det var stort, men nå i januar ser du at tidsfristen nærmer seg alt for fort. I tillegg kom sjefen i går og fortalte at nå som dere var færre ansatte enn før, må du også ta over et par viktige hastesaker som må løses innen 2 uker. I tillegg reiser ektefellen på venneferie i morgen og du blir alene med barna i 10 dager. Hva skal vi tro med det utgangspunktet? Starter vi med høy eller lav SME da?
Bandura sier det er 4 kilder som vil påvirke vår tro på hva vi kan mestre. Først, våre tidligere erfaringer. Har man lyktes før styrkes vår SME. Deretter, våre vikarierende erfaringer. Dersom vi ser folk rundt oss mestrer oppgavene kan det smitte over på oss. Det tredje er overbevisning. Om noen som står oss nær overbeviser oss, styrkes vår SME. Til slutt, den emosjonelle sinnstilstand. Engster vi oss, vil vår SME svekkes.
Så jeg fristes også til å ta en Kvalfoss-overgang, 32 år etter at jeg hørte den første gang.
Ønsker du erfaring med å lykkes med mange oppgaver har du et argument for å lære GTD metoden. Tør du bli smittet av noen som praktiserer metoden, les hva andre sier om GTD. Skulle du da være litt mer overbevist om at det finnes en effektiv metode som hjelper deg med dine oppgaver, så slipper du en emosjonell tilstand av engstelse.
Vi opplever alle at noen vaner er enklere å etablere enn andre. Skal du kunne stole på ditt GTD-system må du ha gjort deg noen gode erfaringer på at det virker for deg. Det gir enorm motivasjon. I kursene jobber vi med verktøy som hjelper deg å få vanene til å sitte slik at du kan høste fruktene av din egen produktivitet.
Lær deg GTD-metoden og opplev den søte smaken av gode erfaringer. Det gir oss tro på hva vi kan klare.
